Når lovbrudd blir en parentes i milliardkontrakter

Trøndelag fylkeskommune brøt loven da de delte ut en kontrakt til 400 millioner kroner. De evaluerte vilkårlig og begrunnet valget dårlig. Likevel får det ingen konsekvenser. Er rettssikkerheten i offentlige anbud i ferd med å bli en vits?

Det står om enorme verdier når fylkesveiene på Frøya og Hitra skal brøytes og vedlikeholdes. Da Trøndelag fylkeskommune lyste ut kontrakten for perioden 2025–2030, var potten på anslagsvis 400 millioner kroner.

Svevia Norge AS tapte kampen mot Mesta AS med knapp margin. Da Svevia kikket fylkeskommunen i kortene, fant de feil. Saken havnet hos Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som nylig kom med sin dom (sak 2025/0979).

Konklusjonen er nedslående lesning for alle som er opptatt av forutsigbarhet: Fylkeskommunen brøt reglene på to punkter. Likevel blir resultatet stående.

Vilkårlighet satt i system

Kjernen i saken handler om hvordan det offentlige vurderer kvalitet. I denne anbudskonkurransen skulle nøkkelpersonell vektlegges. Fylkeskommunen hadde sagt at erfaring var viktig.

Men da de skulle vurdere rollen som "kvalitetsstyringsansvarlig", snudde de plutselig bunken. Svevias kandidat hadde ti års erfaring og relevant kursing. Mestas kandidat hadde under ett års erfaring, men en bachelorgrad.

Her valgte fylkeskommunen å premiere den ferske bachelor-kandidaten foran veteranen. KOFA kaller vurderingen "vilkårlig". Nemnda peker på at fylkeskommunen på alle andre roller hadde vektlagt erfaring tungt. Men akkurat her, hvor det passet for å kåre vinneren, bestemte de seg for at teoretisk utdanning var viktigst.

Når spillereglene endres underveis i spillet, er det umulig for leverandørene å vite hva de skal levere. Det er definisjonen på urettferdig behandling.

"Takk for innsatsen" er ikke en begrunnelse

Fylkeskommunen ble også felt for brudd på begrunnelsesplikten. Dette er en gjenganger i offentlig sektor: Man deler ut kontrakter til hundrevis av millioner, men spanderer knapt en setning på å forklare hvorfor.

Den første begrunnelsen Svevia fikk, var blottet for innhold. Den sa i praksis bare "Mesta var best". Først da Svevia klaget og hyret advokater, kom de virkelige argumentene på bordet.

KOFA slår fast at dette er lovbrudd. Men i samme åndedrag sier de at feilen er "rettet" fordi fylkeskommunen kom med en bedre forklaring etterpå. For leverandøren er dette en mager trøst. Det tvinger dem til å bruke tid og penger på klageprosesser bare for å få vite hvorfor de tapte.

En seier uten verdi

Det mest provoserende med avgjørelsen i sak 2025/0979 er likevel sluttresultatet. KOFA konkluderer med at selv om fylkeskommunen evaluerte vilkårlig på ett punkt, var Mesta såpass mye bedre på andre områder at de sannsynligvis ville vunnet uansett.

Dermed slipper fylkeskommunen unna. Ingen bot. Ingen omgjøring. Ingen ny konkurranse. Budskapet til norske innkjøpere er farlig: Det gjør ikke så mye om dere roter og gjør feil, så lenge dere velger "riktig" vinner til slutt.

For Svevia er seieren i KOFA verdiløs. De får rett i at prosessen var ulovlig, men de taper kontrakten. Slike avgjørelser undergraver tilliten til systemet. Hvis lovbrudd ikke får konsekvenser, er anskaffelsesregelverket lite mer enn veiledende retningslinjer for festtaler.

Trøndelag fylkeskommune får beholde sin entreprenør, men tilliten til at de evner å forvalte 400 millioner kroner på en ryddig måte, har fått en alvorlig ripe i lakken.

Fakta om saken (KOFA 2025/0979):

• Oppdrag: Drift og vedlikehold av fylkesveier (Frøya, Hitra, Orkland, Heim).

• Verdi: Estimat 400 millioner kroner.

• Parter: Svevia Norge AS (klager) mot Trøndelag fylkeskommune.

• Vinner: Mesta AS.

• Dom: Innklagede har brutt regelverket ved å evaluere vilkårlig (på ett underpunkt) og ved å gi mangelfull begrunnelse.

• Konsekvens: Ingen. Feilen påvirket ikke utfallet.