Razziaene i Brussel: Når EUs eliteskole havner i søkelyset

Det skulle være prestisjeprosjektet som formet fremtidens europeiske diplomater. I stedet har etableringen av EUs diplomatakademi utløst en korrupsjonsskandale som ryster både Brussel og Brugge.

Den 2. desember 2025 slo Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO) til. I en koordinert aksjon tok belgisk politi seg inn i lokalene til EUs utenrikstjeneste (EEAS) i Brussel og det ærverdige College of Europe i Brugge.

Aksjonen markerer et vannskille i EUs kamp mot misbruk av fellesskapets midler. For første gang retter påtalemyndigheten skytset direkte mot toppen av det institusjonelle hierarkiet: De som bestiller diplomatiet, og de som utdanner diplomatene.

Mistanke om skreddersøm

Saken kretser rundt en offentlig anskaffelse av høy strategisk verdi. EU ønsket å etablere et nytt diplomatakademi («European Union Diplomatic Academy») for å strømlinjeforme opplæringen av junior-diplomater fra medlemslandene.

Ifølge EPPO er kjernen i saken mistanken om at spillereglene for offentlige anskaffelser ble satt til side. Etterforskerne mener å ha bevis for at College of Europe mottok konfidensiell informasjon om anbudet før det ble offisielt utlyst.

Hypotesen er klassisk anbudskriminalitet: Oppdragsgiver (EEAS) skal ha gitt en foretrukket leverandør (College of Europe) innsideinformasjon som gjorde det umulig for andre aktører å konkurrere på like vilkår. Dette utgjør brudd på EUs finansreglement og straffelovens bestemmelser om korrupsjon og brudd på taushetsplikt.

Toppene involvert

Saken har fått stor oppmerksomhet fordi den involverer noen av de mest profilerte navnene i europeisk utenrikspolitikk. Flere internasjonale medier har rapportert at Federica Mogherini, tidligere høyrepresentant for utenrikssaker i EU og nåværende rektor ved College of Europe, er blant de mistenkte. Også Stefano Sannino, en veteran i EU-systemet og tidligere generalsekretær i EEAS, knyttes til saken.

Det at tidligere politiske ledere går direkte over i roller hvor de skal konkurrere om kontrakter fra institusjonene de nettopp ledet, skaper en sårbarhet som kontrollorganene nå slår ned på.

Analyse: En uunngåelig interessekonflikt?

Denne saken avdekker en systemisk svakhet i «Brussel-boblen». College of Europe har i flere tiår fungert som rugekasse for EU-byråkratiet. Båndene mellom skolen og EU-institusjonene er så tette at grenseoppgangen mellom faglig samarbeid og inhabilitet ofte viskes ut.

Fra et anskaffelsesrettslig perspektiv er saken en lærebok i habilitetskonflikt. Når en oppdragsgiver (EEAS) har en så sterk forhåndspreferanse for en leverandør at de angivelig tilpasser prosessen for å sikre resultatet, undergraves hele hensikten med konkurranseutsetting.

Det er to kritiske momenter som gjør denne saken spesielt alvorlig for EU:

1. Omdømmetap: EU stiller strenge krav til rettsstatsprinsipper og antikorrupsjon overfor kandidatland. At EUs egne institusjoner etterforskes for riggede anbudsprosesser, gir ammunisjon til kritikere som mener unionen driver med dobbeltmoral.

1. Svingdørsproblematikken: Saken illustrerer risikoen ved at toppledere sirkulerer mellom politikk, administrasjon og semioffentlige institusjoner. Uten vanntette skott risikerer man at personlige nettverk trumfer objektivitet i tildeling av kontrakter verdt millioner av euro.

Veien videre

Etterforskningen er fortsatt i en tidlig fase, og de involverte er å anse som uskyldige til det motsatte er bevist. Likevel har razziaene allerede sendt et kraftig signal.

Opprettelsen av EPPO var ment å styrke kontrollen med EUs midler. At de nå går etter "sine egne" i en så profilert sak, viser at påtalemyndigheten opererer med en uavhengighet som kan bli ubehagelig for det politiske etablissementet i tiden fremover.

For innkjøpsmiljøet i offentlig sektor er lærdommen tydelig: Ingen formål er så edle – heller ikke utdanning av diplomater – at de helliger middelet ved å omgå reglene for rettferdig konkurranse.