Spansk korrupsjonsskandale: Når unntakstilstand blir en forretningsmodell

Det startet med en desperat jakt på

munnbind da pandemien traff Europa. Fem år senere ryster etterspillet regjeringen i Madrid. Saken om den tidligere transportministeren José Luis Ábalos er en lærebok i hvordan hasteanskaffelser kan kortslutte demokratiets kontrollmekanismer.

Høsten 2025 har spansk politikk vært preget av én altoverskyggende sak: Varetektsfengslingen og straffeforfølgelsen av José Luis Ábalos, en av landets tidligere mektigste menn. Som transportminister og partisekretær var han statsminister Pedro Sánchez’ høyre hånd. Nå står han sentralt i en etterforskning som avdekker angivelige bestikkelser, hvitvasking og misbruk av offentlige midler.

Kjernen i saken er ikke selve pandemien, men hvordan det offentlige anskaffelsesregelverket ble satt ut av spill da krisen traff.

Et sovende selskap fikk gullbilletten

I mars 2020 stengte verden ned. Behovet for smittevernutstyr var akutt, og normale anbudsprosesser ble erstattet av nødprosedyrer. Dette handlingsrommet, ment for å redde liv, ble ifølge påtalemyndigheten utnyttet til å berike en liten krets av innsidere.

Senter for etterforskningen er selskapet Soluciones de Gestión. Før 2020 var selskapet inaktivt, uten ansatte og med null omsetning året i forveien. Likevel ble selskapet valgt som leverandør av munnbind til flere departementer og regionale helsemyndigheter for over 50 millioner euro.

Hvordan kunne et «spøkelsesselskap» vinne kontrakter av nasjonal betydning? Svaret peker mot Koldo García, Ábalos’ personlige rådgiver og dørvakt.

Nøkkelmannen

Koldo García, som saken er oppkalt etter på folkemunne, hadde ingen formell rolle i innkjøpsavdelingene. Likevel fungerte han som bindeleddet mellom departementet og leverandørene. Etterforskningen, ledet av den spanske høyesteretten og antikorrupsjonsenheter, tegner et bilde av et nettverk der kontrakter ble tildelt basert på personlige relasjoner snarere enn leveringsevne eller pris.

Motytelsene skal ha kommet i form av returprovisjoner, luksusleiligheter og kontanter. Mens helsearbeidere manglet utstyr, ble marginene i disse kontraktene kanalisert ut i private lommer.

Analyse: Hasteanskaffelsens mørke side

Saken reiser prinsipielle spørsmål som strekker seg langt utover Spanias grenser. For offentlige innkjøpere er «Koldo-saken» et varsko om sårbarheten ved unntaksbestemmelser.

Under en krise er imperativet handlekraft. EUs anskaffelsesdirektiv og nasjonale lover åpner for direkte anskaffelser uten konkurranse ved «ekstremt hastverk». Problemet oppstår når definisjonen av hastverk strekkes for langt, og når kontrollmekanismene ikke bare suspenderes midlertidig, men settes helt ut av spill.

I Spania ser vi nå konsekvensen av manglende sporbarhet. Når beslutninger tas på bakrommet av politiske rådgivere i stedet for av fagprofesjonelle innkjøpere, forsvinner habilitetsvurderingene. Det skapes en kultur der «nødvendighet» brukes som unnskyldning for favorisering.

Tillitskrise på etterskudd

Den politiske prisen betales nå, flere år på overtid. For statsminister Pedro Sánchez er saken en betydelig belastning. Den undergraver regjeringens fortelling om renslighet og åpenhet.

Saken demonstrerer også tidsforsinkelsen i korrupsjonssaker knyttet til offentlige innkjøp. Mens pengene flyter raskt i krisetider, tar revisjonen og etterforskningen år. Det vi ser nå, er regnskapets time for pandemioppgjøret.

Det juridiske etterspillet vil handle om hvorvidt politisk ledelse kan holdes strafferettslig ansvarlig for handlinger utført av deres nærmeste rådgivere («culpa in vigilando» – skyld ved manglende tilsyn).

Lærdommen fra Madrid er at snarveier i offentlige anskaffelser, selv i krisetider, ofte blir den lengste og dyreste veien til mål. Det som spares i tid under krisen, betales med renter i form av tapt tillit når krisen er over.