Staten godtar «enkel» overvåking på sertifisert innkjøper-eksamen

Når offentlige innkjøpere skal sertifiseres, må de bevise at de kan reglene. Men hvor strengt skal de overvåkes? En fersk avgjørelse fra KOFA slår fast at det er lov å bruke «billigløsningen» med kun ett webkamera, selv om kritikerne mener det åpner for juks.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) forvalter sertifiseringsordningen for offentlige anskaffelser. Det er her innkjøpere fra hele landet skal bevise at de kan regelverket. For å sikre at kandidatene ikke googler svarene eller får hjelp av kollegaer, må de digitale testene overvåkes strengt.

Men hvor strengt er strengt nok?

Spørsmålet ble satt på spissen da DFØ nylig tildelte kontrakten for testtjenester til selskapet Enovate AS. Konkurrenten Norsk Test AS reagerte kraftig og klaget saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Ett eller to øyne i rommet?

Kjernen i konflikten er teknisk, men prinsipiell. Norsk Test AS mente at vinnerens løsning var for dårlig. Enovate tilbød en løsning der kandidaten overvåkes via PC-ens webkamera, samt opptak av lyd og skjermbilde.

«Dette er ikke nok», hevdet Norsk Test. De argumenterte for at en kandidat enkelt kan jukse ved å ha notater eller en mobiltelefon liggende rett utenfor webkameraets synsfelt. For å virkelig hindre juks, mente de man burde kreve to kameraer – for eksempel ved å bruke mobilen til å filme kandidaten bakfra eller fra siden.

Norsk Test krevde at konkurrenten skulle avvises fordi løsningen, etter deres syn, ikke oppfylte kravet om å sikre at kandidatene gjennomfører testen «selvstendig uten hjelp fra andre».

KOFA: Godt nok er godt nok

KOFA er uenig. I avgjørelsen (sak 2025/1000) slår nemnda fast at kravet i konkurransegrunnlaget var generelt utformet: «Leverandøren skal overvåke den enkelte kandidaten digitalt».

Nemnda mener at DFØ aldri har krevd en vanntett løsning som eliminerer enhver mulighet for juks. Løsningen med ett kamera, der en eksamensvakt (proctor) også ber kandidaten filme rommet før start, ble vurdert som tilstrekkelig.

At eksamensvakten kan se øyebevegelser og høre lyder i rommet, er ifølge KOFA nok til å oppfylle definisjonen av overvåking.

Sikkerhet vs. pris

Avgjørelsen belyser et klassisk dilemma i offentlige anbud. DFØ kunne ha spesifisert krav om to kameraer for maksimal sikkerhet. Det ville sannsynligvis ha gjort tjenesten dyrere og mer tungvint for brukerne.

Ved å legge seg på et funksjonskrav («skal overvåke») i stedet for et detaljkrav («skal bruke to kameraer»), åpnet direktoratet for konkurranse mellom ulike løsninger. Resultatet er at staten sparer penger, men aksepterer en viss risiko.

For Norsk Test AS, som trolig satt på en mer avansert (og kanskje dyrere) løsning, føles dette urettferdig. De taper mot en konkurrent som legger lista lavere. Men for KOFA er jussen klar: Så lenge minstekravet er oppfylt, er det opp til oppdragsgiver å bestemme hvor sikkert det skal være.

Dermed kan norske innkjøpere fortsette å ta eksamen med kun ett kamera rettet mot seg. Om de har jukselappen på knærne, får vi håpe samvittigheten – og ikke teknologien – setter en stopper for.

Fakta om saken (KOFA 2025/1000):

• Parter: Norsk Test AS (klager) mot DFØ (innklaget).

• Kontrakt: Testtjenester for sertifisering av offentlige innkjøpere.

• Verdi: 4,4 millioner kroner.

• Stridstema: Var vinnerens løsning med ett webkamera sikker nok til å hindre juks?

• Resultat: KOFA frifant DFØ. Løsningen med webkamera, lyd og skjermdeling oppfyller kravet til digital overvåking.