Én detalj om branntetting felte alle konkurrentene

Lærdal kommune skulle bygge nytt omsorgssenter og valgte den billigste entreprenøren. Men de glemte en liten, men kritisk detalj i kravspesifikasjonen. Nå har Klagenemnda (KOFA) slått fast at kommunen brøt loven ved ikke å kaste ut samtlige av de tre øverste tilbyderne.

Det som skulle være en gladnyhet om nytt bu- og omsorgssenter i Lærdal, har endt i en juridisk skivebom. Saken (KOFA sak 2025/1084) er en påminnelse om hvor nådeløst regimet for offentlige anskaffelser kan være, og hvor dyrt det kan bli når innkjøpsfaglig håndverk svikter.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) konkluderte 19. november 2025 med at Lærdal kommune brøt regelverket. Feilen? De unnlot å avvise tre leverandører som ikke kunne dokumentere at de var kvalifisert for jobben.

David mot Goliat – og røkla

Konkurransen om totalentreprisen, verdsatt til 11 millioner kroner, tiltrakk seg fire tilbydere. Kommunen tildelte kontrakten til AH Bygg AS, som hadde levert det beste tilbudet.

Men taperen, Kleiven Sogn AS, lot seg ikke pille på nesen. De mente at verken vinneren eller de to andre konkurrentene (Tharaso AS og Tømrar K.O. Bjørkum AS) faktisk oppfylte kvalifikasjonskravene. Kleiven Sogn AS gikk til KOFA med en påstand som var like dristig som den var omfattende: Alle de andre må diskvalifiseres.

Og KOFA ga dem rett.

Falt for eget grep

Kjernen i saken er nesten banal. Kommunen hadde stilt krav om at leverandørene måtte ha kompetanse tilsvarende tiltaksklasse 1 for ansvarsområdet «Branntetting». Problemet er at det ikke går an å søke om sentral godkjenning for akkurat dette området.

Dermed måtte leverandørene dokumentere kompetansen på en annen måte, for eksempel gjennom en erklæring. Det hadde ingen av de tre øverste tilbyderne gjort på en tilfredsstillende måte, ifølge nemnda.

Her har kommunen gått i en klassisk felle. De har kopiert inn standardkrav fra en gjennomføringsplan («PRO» og «UTF») uten å sjekke om kravene faktisk lar seg dokumentere med standardiserte godkjenninger . Når de så mottok tilbudene, valgte de å se gjennom fingrene med manglene for å sikre seg konkurranse.

Det er en pragmatisme loven ikke tillater.

Når skjønn blir vilkårlighet

Kommunen forsvarte seg med at de hadde vurdert alle som kvalifiserte, men KOFA påpekte tørt at kommunen ikke klarte å forklare hvordan denne vurderingen var gjort. Det finnes ingen spor av dokumentasjon i tilbudene som viser at vinneren faktisk kunne ta ansvar for branntettingen.

Dette avslører en utbredt svakhet i offentlige innkjøp: Innkjøpere «føler» at en leverandør er god nok, i stedet for å sjekke om papirene faktisk er i orden. I en bransje der dokumentasjon er alt, er magefølelse en dårlig styringsmekanisme.

Konsekvensene av slurv

Resultatet er at Lærdal kommune nå står i en klemme. KOFA slår fast at de hadde plikt til å avvise AH Bygg AS, Tharaso AS og Tømrar K.O. Bjørkum AS.

Dette illustrerer paradokset i anskaffelsesregelverket. Hensikten er å sikre effektiv ressursbruk. Men her risikerer kommunen å sitte igjen med kun én tilbyder – klageren Kleiven Sogn AS – eller å måtte avlyse hele konkurransen og starte på nytt. Begge deler er dyrt og tidkrevende.

For leverandørene er lærdommen krystallklar: Det hjelper ikke å være best eller billigst hvis du glemmer å legge ved ett enkelt papir om branntetting. Og for Lærdal kommune ble leksjonen at djevelen – og lovbruddet – ligger i detaljene.

Fakta om saken (KOFA 2025/1084):

• Oppdrag: Totalentreprise for tilbygg og ombygging av Lærdal bu- og omsorgssenter.

  
  

• Klager: Kleiven Sogn AS.

  
  

• Innklaget: Lærdal kommune.

  
  

• Stridstema: Manglende dokumentasjon på kvalifikasjonskravet «Teknisk og fagleg kapasitet», spesifikt knyttet til ansvarsrett for branntetting.

  
  

• Konklusjon: Kommunen brøt regelverket ved ikke å avvise de tre andre leverandørene.